18/05/2008
too good?
If it`s too good to be true, it probably is...God.
19:00 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
12/04/2008
kom som du er
Første verset i en herlig tysk sang lyder:
Jesus, zu dir kann ich so kommen wie ich bin,
du hast gesagt, dass jeder kommen darf,
ich muss dir nicht erst beweisen,
dass ich besser werden kann
Was mich besser macht vor dir,
das hast du längst am Kreuz getan.
Jesus, til deg kan jeg komme som jeg er,
du har sagt , at hver og en får lov til å komme.
Jeg må ikke først bevise,
at jeg kan bli bedre.
Det som gjør meg bedre for deg,
har du forlengst gjort på korset.
Vi får komme som vi er, Jesus sier KOM.
matt 11.28-30:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett.
Salme 23.
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
2 Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
3 og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
6 Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.
I Johannes 8 leser vi om en kvinne som var blitt tatt på fersk gjerning i hor. Anbefaler å lese historien om du ikke kjenner den så godt. Jesus møter denne kvinnen helt uten fordømmelse! "Heller ikke jeg fordømmer deg." Selv om loven sa hun fortjente steining.
Jesus elsker oss uansett hva vi gjør eller hvem vi er. Han elsker oss. Ønsker oss velkommen. Står med armene åpne. Ingen krav. Intet strev.
Så gir Jesus kvinnen en ny start. "Gå bort og synd ikke mer." Han elsker kvinnen så høyt at han ikke ønsker hun skal gå tilbake til det livet hun levde, men bli forandret.
Slik er det med oss også i møte med Jesus. Vi slipper å fortsette å være slik vi er.
Siste verset i sangen vi startet med lyder:
Jesus, bei dir muss ich nicht bleiben wie ich bin,
nimm fort was mich und andere zerstört.
Einen Menschen willst du aus mir machen,
wie er dir gefällt.
Jesus, hos deg trenger jeg ikke forbli slik jeg er,
ta vekk det som ødelegger meg og andre.
Du vil gjøre et menneske ut av meg,
slik det behager deg.
esekiel 46.9:
Men når folket i landet trer fram for å tilbe Herren på høytidsdagene, skal de som kommer inn gjennom nordporten, gå ut gjennom porten i sør, og de som kommer inn gjennom sørporten, skal gå ut gjennom porten i nord. De skal ikke gå tilbake gjennom den porten de kom inn av, men gå ut på den motsatte siden.
Aner ikke i denne sammenhengen hvorfor de skulle gjøre det, men det kan hende det er et profetisk uttrykk på at når vi kommer til Jesus skal vi ikke gå uforandret fra ham igjen.
esekiel 11.19
Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte isteden.
Ved å henge med Gud, (hvile i Hans nærvær, henge med andre kristne, lovsynge Ham, be, dele nattverd, lese i bibelen, handle på impulser fra Den Hellige Ånd osv osv) blir vi forandret til å bli mer lik Ham slik det står i 2.kor 3.16-18:
Når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.
Halluja! Vi slipper å forbli slik vi er!!! Se framover og lev det nye livet i stadig fornying! La deg forandre ved Hans Ånd!!
2.kor5.17
den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.
Kortversjon:
For det første: KOM! Som du er. (Rom 8.1)
For det andre: Se på Jesus og bli forandret.
15:15 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
30/10/2007
Er sykehuset i seg selv et mirakel?
For en god tid tilbake hadde vi i en vennegjeng en prat om hvorfor det sjer så få mirakler her i vesten, mens vi hører om store mirakler andre steder i verden. Da kom en venn med en oppvekkende uttalelse:
"Forestill deg i himmelen, du møter Gud og spør: Hvorfor skjedde det så få mirakler rundt meg? Gud: Hmmm, jeg passerte da deg i Norge, et land med sykehus i verdensklasse, hva mener du med at det ikke skjedde mirakler?"
Jeg har hørt mange historier fra Filipinene, der et virkelig fantastisk mirakel var å få lov til å bli behandlet på sykehus. Jeg velger å takke Gud for leger med fantastisk kompetanse! Jeg kom til å tenke på denne samtalen da jeg leste denne artikkelen på forskning.no i dag.
11:00 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
15/10/2007
Ditt fulle potensial
"Til frihet har Kristus frigjort oss. " står det i Galaterne 5.1, mens det i Luk 9.23 står:
"Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg."
Hvordan kan dette henge sammen? Hvilken frihet er det han har frigjot oss til, når en må fornekte seg selv?
Jo, Gud har en bedre plan for deg, enn du selv har. Han elsker deg mer enn du selv gjør, og kjenner deg bedre enn deg selv.
Et eksempel jeg hørte for en del år siden, begynner med spørsmålet: er et tog på skinner fritt? Næh... det kan jo bare går framover og bakover, og dessuten MÅ det holde seg på skinnene. Det er ikke særlig fritt. Men hva er alternativet? Jo et tog uten skinner... det står bom stille. Kan ikke komme seg av flekken... Potensialet til et tog er å gå på skinner, det er laget for det. Ergo får det utnyttet sitt fulle potensial om det får bevege seg slik det er laget.
Det er akkurat det samme med deg. Gud har skapt deg, og ikke latt deg alene, men ønsker deg det aller beste! Og det er å være sammen med Gud. Uten Gud er vi som et tog uten skinner, med Gud har vi muligheten til å oppnå vårt fulle potensial. Det er der sammenhengen kommer inn. Ved å overgi deg til Jesus, velge å ikke lengre være sjef i eget liv, men la Jesus ta den jobben, fornekte deg selv, ta opp ditt kors og følge ham, gir han deg ved sin nåde en fullstendig frihet. "Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri"(Joh.8.36)
PS: dette er ikke et lottospill, for: (Joh.1.12)
"alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn."
11:05 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
01/09/2007
forskning vs. familie
(Auf deutsch unten)
En stor forskjell mellom Norge og Tyskland finner du i karriere/famile-"konflikten". Jeg tar utgangspunkt i min studieretning, fysikk. En som i Tyskland vil ha en respektert jobb innen dette (og uten å være skråsikker tror jeg det gjelder veldig mange typer jobber), kan glemme familie. Det kreves lange arbeidsdager. Veldig lange. En professor har uttalt at om en ikke orket å være 12 timer på labben hver dag, så kunne en glemme å bli forsker.
I Norge er det annerledes, her er det lagt opp til å jobbe 8-4 for så å komme seg hjem. Det blir også respektert at en har familie hjemme som også skal få sin tid av deg. Jeg er veldig glad i denne holdningen. Det viser at vi kan holde en balanse mellom karriere og familie.
Jeg nevnte dette for en professor her på Instituttet (Norge), og han var enig. "Vi prøver å få lagt alt av undervisning til før klokken 4 slik at både student og foreleser kan komme seg hjem." For de fleste (etterhvert) hjem til familie. "Men kan vi da stille opp med kvaliteten på forskningen som vi finner for eksempel i Tyskland?"
Einer grossen Unterschied zwischen Norwegen und Deutschland ist zu finden in der "Konflikt" zwischen Karriere und Familie. Ich sehe es von meiner Studierichtung, Physik. Einer der in Deutschland einen respektierten Arbeit in dieser Gebiet haben will, (und ich glaube es gilt in vielen Gebiete), kann vergessen Familie zu gründen. Das Arbeit erhebt Anscpruch auf dein ganzen Tag. Ein deutscher Professor hat mal gesagt, dass der forscher werden will, muss jeden Tag 12 Stunden im Labor stehen.
In Norwegen ist es anders, hier geht den Arbeitstag von 8 bis 16 Uhr und danach geht man nach Hause. Du wirst auch respektiert wenn du eine Familie haben, den auch von deiner Zeit brauchen. I mag dieser Einstellung, es zeigt eine Gleichgewicht zwischen Karriere und Familie.
Ich erwähnte es für einen Professor (in Physik) hier in Norwegen, und er war einig. "Wir versuchen all Unterricht bevor 16 Uhr zu haben, da beiden Vorleser und Student sich rechtzeitig nach Hause kommen können." Für sehr viele nach Hause zu den Familien. "Aber können wir uns denn Vergleichen mit den anderen Forschungen Beispielsweise in Deutschlend?"
11:20 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
09/07/2007
ambulant takknemlighet
I forrigårs syklet jeg forbi en helikopterlandingsplass der det sto en sykebil og ventet. Da måtte jeg jo bare vente og se når helikopteret kom og landet 20-30 meter forran nesa mi. En pasient ble omhyggelig fraktet ut av helikopteret, noe utstyr rundt pasenten kunne for meg se ut som hjertestarterutstyr. Viktig var det ihvertfall sikkert.
Da ble jeg så takknemlig for at jeg bor i et land der liv er viktigere enn penger. Der de ikke spør etter pengboka di før de behandler deg så forsiktig, så kjapt og så nøyaktig som skaden/sykdommen tilsier. Håper det fortsetter.
11:27 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (2) | Email this
25/06/2007
Potetsalat-bestemor
Hørte en flott preken på lørdag. Pastoren fortalte om sin egen bestemor. Han var en gang ung og skulle på ungdomsmøte. Han hadde også tatt med en kompis som ikke bodde rett i nærheten. Han ringte da bestemoren og spurte om de kunne overnatte der. "Ikke noe problem" svarte bestemora.
Neste uke var det ungdomsmøte igjen. Og to kompiser trengte overnatting. "Bestemor... er det greit om jeg tar med et par kompiser til overnatting?" "Klart! Bare kom" ,var svaret de fikk. Bestemora stillte opp, gav dem sted å sove og mat.
Neste uke igjen var det enda flere som gjerne ville være med, men som ikke kunne dra het hjem på kvelden. "Ehm...bestemor..." "Ikke noe problem bare ta med deg kompisene dine du, de kan godt overnatte her." Og slik fortsatte det. På det meste overnattet 30 ungdom der. Bestemora gav dem husly og mat. Potetsalat. Det var alltid nok potetsalat hos henne.
Etterhvert brydde ungdommene seg ikke lenger om at det var hans (Pastoren som fortalte dette) bestemor, men hun var en slags felles-bestemor. De ba også sammen. Noen kom ikke på gudstjeneste, men direkte til bestemor. Det var dermed det første møtestedet for kristent fellesskap. Og de ble alltid tatt godt imot. Det var ingen krav til hvordan en måtte være. "oppfør dere" eller "tro" i bytte mot potetsalat. Nei, alle fikk komme slik de var, og alle fikk nok å spise :)
Bruk dine lidenskaper til å formidle Guds godhet. Bestemoras lidenskap var gjestfrihet og potetsalat. I Berlin er det for eksempel dannet en kristen fotball-fanklubb.
Hva er din potetsalat?
10:45 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (1) | Email this
10/06/2007
bevegelse
Var inne på Wikipedias Freiburger Münster her en dag. Der sto det at om man slipper en gjenstand fra toppen av tårnet vil den lande 3,5 cm unna det punktet som er geometrisk rett under tårnspissen. Dette pga jordrotasjonen.
Min første antakelse var da: Ok, jorden snurrer mens steinen "er i ro" og lander dermed lengre bort fordi jorda har snurret litt i mellomtida. Jeg syntes 3.5 cm var mye, men la gå. (Tårnet er 116 meter høyt).
Jeg ihvertfall hjem og vil regne ut breddegraden. Får det ikke til å stemme. Regner omvendt: Punktet i kirkegulvet flytter seg 1,48 km!!! Så det kan ikke være av den grunn. Litt ettertanke sier jo at steinen også har fart i samme retning som jorden snurrer, så...
Jeg skrev mail til Freiburg bisperåd (eller noe sånnt, de sto som kontaktpersoner), men fikk ikke svar. Kanskje du vet det? Hvorfor lander steinen (eller fotoapparatet hvis du er uheldig) 3,5 cm unna "rett under" ? Luftmotstand..?
18:00 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (2) | Email this
18/05/2007
Ingen er bare det du ser
Dette var temaet til en kampanje i Kirkens Bymisjon for et par år tilbake. Og det gjorde intrykk på meg. Og gjør det fremdeles. Jeg tok meg selv så mange ganger i å danne meg et for meg fullstendig bilde av en person bare på grunnlag av det jeg visste. Og det kunne være svært lite.
Men inni hver person ligger en historie, bak hvert ord, hver fortelling ligger så uendelig mye mer. Bak et enkelt "takk" kan det ligge flere årshard trening i å ta imot ros, og tusen tanker om hvordan det var før. Bak "nei, jeg tror ikke på Gud", ligger det som oftest mange grunner, resonnementer, erfaringer... Kanskje det bak en solstråle av et menneske ligger en gnagende tanke om mindreverdighet? Eller usikkerhet?
Jeg har flere ganger blitt overrasket over det siste tilfellet. Men hvorfor blir jeg overrasket? Jeg vet jo med meg selv at det er tusenvis av flere tanker inni hodet mitt en de jeg deler. Selv med de nærmeste venner. (Med det mener jeg at jeg tenker mye mer enn jeg snakker, ikke at jeg ikke deler ting.) Så hvorfor skulle jeg være alene om dette? Jeg vet jeg ikke er alene, men at hvert menneske på denne jord har sine tanker, sine erfaringer, sitt liv.
Og jeg tror det er en god ting å spørre. Det er ikke alltid en får svar på spørsmålene. Men det er verre å sitte med tanker en egentlig gjerne ville delt, men så er det ingen som spør. Oppfunnet eksempel: Nøy deg ikke med å få høre: "Jeg bakte boller i går", men spør: "Å, var det en spesiell anledning?" Hvis du der ikke spurte ville du kanskje ikke fått vite at "nei, men jeg fikk vite at en god venn er dødssyk, og jeg måtte bare gjøre noe fysisk for å bearbeide sjokket"...
Jeg bor forresten sammen med en fysikkstudent, en amerikaner og en kristen. Men jeg vet; At i hvert av disse herlige menneskene ligger det uendelig mye mer. Noe har jeg allerede fått lov til å bli kjent med, andre egenskaper, tanker, erfaringer, kommer jeg aldri til å få vite, men jeg vet at de er MYE mer enn det jeg ser!
19:13 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (9) | Email this
04/05/2007
Utfordringer og fristelser
Herausforderungen und Versuchungen.
Norsk tekst lengre ned.
1. Keine zu große Versuchung.
Manchmal kann man fühlen, dass die Versuchung einfach zu groß var, "ich musste nur nachgeben". Versuchungen kann wahnsinnige sein, und unmöglich nicht zu nachgeben wirken. Dann aber ist Gottes eigene Wort gut zu haben; keine Versuchung ist zu groß, denn Gott ist mit dir! Hör mal: "Bisher hat euch nur menschliche Versuchung getroffen. Aber Gott ist treu, der euch nicht versuchen lässt über eure Kraft, sondern macht, dass die Versuchung so ein Ende nimmt, dass ihr es ertragen könnt. " (1.Kor.10.13) Fantastisch!
2. Gott wendet die Herausforderung zu etwas positives.
Meine kluge Mutter hat oft gesagt: "Nur in Steigungen geht es aufwärts". Ich glaube es gibt ein Grund dafür, warum Gottes Reich deutlich vorwärts wachsen in Gebiete mit große Verfolgungen. Je grösser meine Herausforderungen werden, desto enger zu Gott halte ich mich. Und wenn ich erfahre, dass ich total abhängig von Gott bin, DANN erst kann Gott anfangen in mir zu arbeiten.
Rom 8.28: "Wir wissen aber, dass denen, die Gott lieben, alle Dinge zum Besten dienen, denen, die nach seinem Ratschluss berufen sind."
3. Lass der Teufel dich nicht verarschen
Klar ist es, dass die der Teufel am meisten fürchten, sind die die Jesus wahr nachfolgen. Sei deshalb froh, tanz, jubeln und bete Gott an, weil Du würdig gewesen ist, um geprobt zu werden.
Apg.5.41: "Sie gingen aber fröhlich von dem Hohen Rat fort, weil sie würdig gewesen waren, um Seines Namens willen Schmach zu leiden"
Noen vil nok tenke at jeg ikke er den riktige til å uttale meg på området, for jeg har møtt få og små utfordringer i forhold til mange andre, men jeg kan ikke la være å fortelle om det lille jeg har forstått.
1. Ingen fristelse er for stor
Uttrykket "Fristelsen ble for stor" har vi vel alle brukt, eller i det minste hørt. Fristelser kan være vannvittige. Det kan virke totalt umulig å ikke gi etter. Men da er det så godt å støtte seg til Guds ord; ingen fristelse er for stor, for Gud er med!! Bare hør på 1.Kor 10.13: "Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut." Fantastisk!
2. Gud vender utfordringen til noe positivt
"Det er bare i motbakker det går oppover" pleier min kloke mor å si. Jammen tror jeg det er mye sant i det! Jeg tror ikke det er uten grunn at det er der hvor det er forfølglser at Guds Rike går mest fram. Jo større utfordringer jeg møter, desto tettere inntil Gud klamrer jeg meg. Og når jeg innser at jeg er desperat avhengig av Gud, DA kan Gud virkelig begynne å arbeide i meg.
rom 8.28: "Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje."
3. La ikke djevelen lure deg
Det jo klart at de satan frykter mest er sanne ettefølgere av Jesus. Så dans, juble og lovpris Herren fordi du er funnet verdig til å bli prøvd :D
Apg.5.41: "De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld."
20:45 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
03/05/2007
Nåde
Forrige semester tok jeg to fysikk-kurs. Det ene strøk jeg i, det kommer jeg tilbake til, det andre "sto" jeg i. Fikk mail fra gruppelederen om at jeg egentlig hadde for få poeng til stå-grensen, men at de hadde gitt meg litt poeng her og der så jeg akkurat sto. Jeg spurte om å få ta prøven på nytt, men det fikk jeg ikke. Jeg hadde jo bestått. Jeg følte meg ikke akkurat verdig, men la gå.
I det andre kurset skulle jeg få en sjanse til å vise at jeg var verdig nok til å stå. Det skulle skje i en muntlig prøve i dag. Jeg var ikke god nok. Professoren sa det ville være favorisering å la meg stå. Han lot meg stå likevel. Det var den verste følelsen jeg kunne gå ut med. Jeg var ikke god nok, men at han likevel lot meg stå akkurat. Han kunne strøket meg og det ville vært ok. Fair. Men dette? Jeg sa ikke takk engang..
Kanskje vil Gud vise meg noe om nåde. Vi har ikke fortjent å bli elsket av Gud. Vi har ikke fortjent å få leve engang. Eller få lov til å være glade. Men Gud gir oss mer enn vi fortjener. Mye mer! La oss være ydmyke og ta imot gaven med takk.
Letztes Semester habe ich Zwei Vorlesungen besucht. In das eine bin ich durchgefallen, zu dem komme ich zurück, in das andere habe ich "bestanden". Es wäre richtiger zu sagen die haben mich stehen lassen, da ich eigentlich zu wenige Punkte hatte. Ich wollte den Klausur noch ein mal schreiben, um zu zeigen, dass ich gut genug war. Würdig. Aber das dürfte ich nicht, da ich tatsächlich bestanden hatte.
In das zweite Kurs hatte ich heute ein Nach-Klausur. Mündlich. Der Professor sagte mir, dass es zu wenig war. Ich war nicht gut genug. Es wäre nicht gerecht mich stehen zu lassen. Er hat mich trotzdem stehen lassen. Nicht stehen wäre für meine Gefühle besser. Dies war demütigend. Ich versuchte danke zu sagen, aber es gelang mir nicht.
Vielleicht will Gott mir etwas über Gnade erzählen. Gottes liebe für uns haben wir nicht verdient. Auch nicht froh zu sein, oder zu leben. Aber Gott gibt uns mehr als wir verdienen. Så viel mehr! Lass uns demütige sein, und Gottes Geschenk mit "danke" entgegennehmen.
16:15 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (1) | Email this
25/04/2007
kan vi ikke gå videre?
Jeg er sjokkert over å høre hvordan folk her i Tyskland fremdeles trykkes ned på grunn av ting som skjedde for over 60 år siden. Altså før de fleste av oss var født. Jeg fikk et fint hårband i bursdagsgave. Det er farget i det tyske flaggs svart, rødt gull. Jeg er stolt over å gå med bandet, Tyskland har fått en del av hjertet mitt.
Ingen av de tyske jeg har snakket med om det ville gått med det. Ikke fordi de ikke er glade i landet sitt, men fordi de er så innprentet med hva Hitler gjorde og at de liksom er nødt til å holde seg tilbake for å bevise at de er snille. De er som fanger som er satt på prøvetid. Hvor lenge?!? Det er uhørt at generasjon etter generasjon skal ha et fordomsstempel på seg!
Ei venninne fortalte i går at hun har blitt møtt med vedgid mange fordommer ute på reise i verden. Folk som trodde tyskere fremdeles mener at det Hitler gjorde var rett. Til slutt, sa hun, sluttet de å si at de var tyskere. De sa de var fra sveits, for det ble for tungt. DET SKAL IKKE VÆRE SÅNN!!!!!
Jeg kommer til å fortsette å bruke hårbandet mitt. Både her i Tyskland og når jeg kommer tilbake til Norge. Heia Tyskland!
16:20 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
12/04/2007
stole på Den Hellige Ånd.
På påskekonferansen ble vi utfordra til å leve et liv som uten DHÅ vil kollapse. Ja!! Slik vil jeg leve! Men hva betyr det?
Jeg tror det handler mye om å la Jesus ta over handlingene våre. Ikke bare spørre om råd, men faktisk be Jesus ta over!
I går for eksempel. Jeg hadde akkurat kommet hjem nesten uten søvn på lenge, fikk regninger på ting jeg ikke visste eksisterte engang, rommet så bomba ut, forkjølelsen hadde ikke gitt seg og jeg var ikke gira på å treffe masse folk. Jeg hadde blitt invitert i en bursdag på kvelden, men hadde alle grunner til å si at jeg likevel ikke kunne komme.Humøret var skikkelig dårlig, så jeg vurderte faktisk om det beste for de andre ville være om jeg ble hjemme.
Så ba jeg Jesus ta over. "Hvordan har du det", spurte ei god venninne. "Veldig bra", svarte jeg idet jeg tenkte på Fil.4.4.
Skal vi gå rundt å smile hele tida og ikke ta hensyn til kroppens begrensninger, spør du kanskje? Jeg tror at om vi lar Jesus ta over, så leder han oss til det aller beste for oss og våre medmennesker. Det kan være å bli hjemme og slappe av. Men det jeg mener er at løsningen ikke alltid er den vi selv ville valgt.
Så våg å la Jesus ta over! Det bringer intet mindre enn velsignelse for deg og dine!
12:42 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
07/04/2007
Påskekonferanse, dag 3
Under lovsangen til barna i dag så jeg en jente. Hun kunne være ca 8 år. I armene holdt hun det jeg tipper er broren hennes. Han var kanskje tre? Altså en gangske tung bør, men det så ikke noe tungt ut. Broren koste seg og så totalt trygg ut, mens storesøstera sang til sangen som da ble sunget: "Jesus det er du som gjør meg glad".
Während die Lobpreis der Kinder heute sah ich ein Mädschen. Sie könnte 8 Jahre alt sein. In ihren Armen hielt sie ihren Bruter (rate ich), er wäre wielleicht drei. Also ziemlich schwer, aber es schein nicht schwer zu sein: der Bruter sah total verborgen aus und die schwester sang mit in den Lobpreis: "Jesus det er du som gjør meg glad" (Jesus, Du ist es der mich Froh mache).
00:38 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
06/04/2007
Påskekonferanse, dag 1
Jeg vil gjerne dele noen av høydepunktene på årets konferanse.
Ich möchte Euch gern einige von das Beste an den Konferanse des Jahres erzählen:
* Å se venner igjen. Men høydepunktet er å se dem bøye seg for og lovprise Gud. Det er noe av det vakreste jeg ser.
* Freunde wieder zu treffen. Aber das beste ist sie in Gebet zu sehen, wenn sie sich vor Gott beugen und Ihm lobpreisen.
23:55 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
17/02/2007
I bakvendtland
I bakvendtland der øst er vest, og fem og to er ni,
er alle barna sjelegla’ når ferien er forbi.
De tropper opp på skolen for å ta et skippertak
med skolesekk på magen sin og lueskyggen bak.
For i bakvendtland, der kan alt gå an,
der der de like tøysete og rare alle mann.
Det slo meg at Guds rike kan sammenlignes med bakvendtland som Alf Prøysen beskriver så morsomt.
-Elsk deres fiender
-velsign dem som forbanner dere,
-gjør godt mot dem som hater dere,
-be for dem som krenker dere og forfølger dere.
(matt.5.44)
Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.
(Joh.12.25)
Hvor i all verden er logikken?
Da jeg var lita og hørte bakvendtland-sangen syntes jeg den var kjempemorsom, men tenkte ikke noe over at det strider mot all fornuft. 5+2=9 kan faktisk få katastrofale konsekvenser, menneskelig sett. Prøv å få noe teknisk til å fungere pådette matematske grunnlaget. Og hvordan kan fuglene orientere seg dersom øst = vest?!? Det strider mot all fornuft å elske fiendene, og å gjøre godt mot dem som hater deg... tja, ganske logisk om du får deg et nytt slag på trynet.
Jeg tror ikke vi kan leve etter Guds prinsipper om vi følger vår egen logikk. La oss godta Guds prinsipper uten å kverulere på at det ikke stemmer med vår logik, men heller slik jeg godtok bakvendtlandsangen: med humor og uten frykt for konsekvensene.
Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.
(mark.10.15)
Nei, vi må leve i strid mot logikken , for Guds vilje er hevet over den. Jeg merket en gang at Gud ville jeg skulle ta kontakt med ei som virket skummel nesten litt overlegen. Som sagt så gjort, selv om det var vanskelig og logikkmotstridende... Vi en nå veldig gode venninner :)
Jeg tror Guds rike er fullt av logiske brister, kanskje bare fordi vi skal lære å stole på HAM og ikke vår forstand. Hvor ulogisk det enn høres ut, Gud har valgt å frelse på grunnlag av TRO ikke logikk, forskning, visdom, kunnskap...
Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner.
(1.kor.1.20-21)
15:35 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
04/02/2007
læremotivasjon
For hvert minutt jeg stirrer,
lagres noe i hjernen.
Som kjenner igjen,
som kobler sammen.
Jeg må ikke forstå alt for å lære.
23:02 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (2) | Email this
25/01/2007
Wissenschaft und Gott II
Die Wissenschaft verrät mir,dass es einen Gott geben muss. Mein Verstand sagt mir, dass ich diesen Gott niemals begreifen werde. Und mein Herz sagt, dass ich ihm niemals begreifen soll. (Illuminati, Dan Brown)
Vitenskapen avslører at det må finnes en Gud. Forstanden min sier at jeg aldri kommer til å forstå denne Guden. Og mitt hjerte sier at jeg ikke skal forstå ham. (Selv oversatt fra den tyske oversettelsen av Engler og demoner, Dan Brown.)
19:20 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
14/11/2006
Hvorfor har ikke tyskland lignende navn på alle språk?
Tyskland, Norge (norsk)
Deutschland, Norwegen (tysk)
Germany, Norway (engelsk)
Alemania, Noruega (spansk)
Norge har ganske like navn på disse språkene, mens tyskland har vidt forskjellige. Noen som vet grunnen?!?
21:45 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (3) | Email this
15/10/2006
frimodighet og frykt
Hvordan skal jeg nærme meg Herren? Hans navn er så stort! Jeg kan ikke fatte den rettferdighet som Han har. Jeg er en ussel og svak synder.
Hellig og fryktinngytende er hans navn.
Å frykte Herren er opphav til visdom;
alle som lever etter den, har god forstand.
Herren skal prises til evig tid. (Sal 111 9b-10)
Men Jesus har selv gjort meg ren. Rettferdig. Uten Ham kunne jeg aldri møte Gud. Men på grunn av Ham kan jeg det.
Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid. (Hebr.4.14-16)
Jeg forstår denne todelingen med hodet, men hvordan skal jeg leve den? Skal jeg komme til Jesus og si: HJELP MEG, jeg er så svak?? Gud sa til Josva, og det gjelder vel for meg også: Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd. (Josva 1.9)
Skal jeg heller bråkjekt komme fram for Gud og si: "Heisann Gud. Takk for at du elsker meg! Jeg føler meg bra i dag. Takk for et fantastisk herlig liv, masse gode venner og nydelig mat. Massevis av penger og kunnskap." og være stolt av mitt fantastiske liv? Nei, for det står i Jak.4.6:
Gud står de stolte imot,
men de ydmyke gir han nåde.
Noen som har noen tanker rundt temaet?
16:24 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (4) | Email this
04/10/2006
En allmektig skaper
Skogen og fjellet fikk
fjorden å speile seg i,
en fredfull idyll i en
særdeles skjønn harmoni.
Alt det som summer
og kryper og går,
er riktig plassert i det
nyttige virke de står.
Undres hvor Skaperen
hentet sitt mønster ifra?
Han var jo intet, og det var
jo intet til gode ideer å ta.
Her syns den allmektiges
mektige makt,
Det viser at alt er hans mektige hånd
underlagt.
H.Å.E.
(diktet sto i Helgeland Arbeiderblad)
15:50 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Trackbacks (0) | Email this
09/09/2006
Vitenskap og Gud.
Jeg så en gang en mann som gikk med en t-skjorte med følgende påskrift:
"The truth fairs no questions". Dette vil jeg ha til utganspunkt i mitt liv der tro og vitenskap møtes. Gud har skapt universet og alt som er i det. Mennesker, kvarker, esler, antinøytrinoer, gullklumper og tankene dine. Gud er ikke bare en kreativ skaper, men også en nøyaktig skaper. Jeg er fascinert over å høre om uadskillelige partikler inni hvert eneste atom grunnet krefter så kraftige at de får atombomber til å virke puslete. Eller mange tusen mennesker med hver sin hjerne og kropp samarbeider om et felles mål. Disse tingene vitner for meg om en grundig Gud.
En grundig kasserer frykter ikke når revisoren kommer og skal sjekke over arbeidet. På samme måte frykter ikke Gud folk som forsker på Hans skaperverk.
En gang for lenge siden trodde man at jorden var sentrum i universet. Enkelte mente de fant belegg for dette i bibelen. Da det ble bevist at jorden snurret rundt solen, og ikke motsatt, "tapte" kirken. De protesterte, men måtte gi seg til slutt. Men Gud tapte på ingen måte. Gud visste alt sammen hele tiden!
Slik jeg ser det er det noe slikt som skjer med ung-jord-tilhengere. De finner belegg i bibelen på at jorden er skapt for 6000 år siden, men om den ikke er det? Er bibelen eller tolkningen feil? Jeg tror på den siste. Nå har ikke alle like lyst å studere fysikk som jeg har. Og det er jo forsåvidt helt greit. Dermed er det mange som må velge hvem de vil tro på: De fysikerne som hevder at et 6000 år gammelt univers er blitt motbevist for lenge siden eller de som mener at et 13,7 milliarder gammelt univers er helt absurd. På samme måte må jeg velge om jeg vil tro det jeg leser i bibelen om at et nådens år hvert 7. år der all gjeld blir tilbakebetalt er en genial ordning, eller de som mener dette ville ødelegge all moderne samfunnsøkonomi. (Problemstillingen er oppdiktet bare for å vist poenget mitt.)
Samtidig som jeg er uenig i ung-jord-tilhengere syntes jeg det er veldig bra at de holder fast på det de ser ut fra bibelen. Jeg tror ikke Gud er skuffet over noen av oss, jeg tror han fryder seg over at vi først og fremst tror på Ham og deretter undrer oss over Hans flotte skaperverk.
PS: Vi skulle skrive en valgfri tekst som hjemmelekse paa tyskkurset för helgen, sä jeg oversatte denne til tysk. Vaer gjerne med ä be for laererinna som skal rette teksten i helga, at hun blir mött av Gud paa en eller annen bra mäte.Gud har kontroll!
PPS: Jeg kommer til aa legge ut den tyske teksten naar den er rettet.
13:35 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (7) | Email this
17/08/2006
trivsel
Det slo meg for et par dager siden hvor lite omgivelser kan bety for trivsel. Jeg gikk inn i realfagbygget. Et svært grått bygg. Idet jeg gikk opp trappen og stirret inn i den veldig grå og kjedelige veggen frydet jeg meg: JEG TRIVES!!
10:26 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (1) | Email this
29/07/2006
Gullfisken Jesus
Jeg fikk et litt rart bilde i dag. Jeg så for meg oss mennesker som gullfiskboller og Jesus inni oss er gullfisken.(Joh. 14.20) Så så jeg for meg denne bollen malt svart. Da mister den jo hele sin hensikt; å vise fram fisken!
Det er veldig lett å ære og vise fram det vi selv er gode på, vi ønsker å bli hedret som mennesker. Gud ber oss, blant annet gjennom Jeremia, om å vise fram ham istedet! (Jer. 9.24) Vi skal da heller ikke male bollen i vakre farger, for da vil kanksje folk syntes bollen er vakker, men hadde de ant at det levde en gullfisk inni ville de undret seg om hvorfor i all verden den var skjult.
Så la oss leve et liv der Jesus er synlig :)
18:10 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
27/07/2006
kjenner du det trykker?
Akkurat nå kjenner jeg det trykker bak lårene mine og under føttene. Jeg kan kjenne at jeg sitter med føttene i bakken selv om jeg ikke ser etter! Om du ikke kjenner det trykker noe sted er du sannsynligvis i fritt fall. Skulle det vedvare vil jeg anbefale deg å forberede deg på en stor smell.
Dette bildet fikk jeg nå nettopp da jeg ba. Det er et bilde på det å la noen fortelle deg om dine svakheter hele veien, så du ikke får alt i et pladask. Jeg kan føle det ekkelt om noen av mine nære venner påpeker en uvane jeg har, jeg kjenner det trøkker. Det har du sikkert opplevd selv. Men om du ikke hører noen ting, kan det hende du har folk rundt deg som ikke tør eller vil si ifra. Da blir det mye verre når alt plutselig kommer samtidig en gang. Kanskje du har gått og baksnakket uten å tenke på det som baksnakking, eller luktet vondt i ukesvis, ja kanskje månedsvis eller år. Da ville du nok satt pris på om noen hadde påpekt det helt i starten.
Jeg tror vi alle har et ansvar der, og spesielt til dine nærmeste venner. Kanskje du er så heldig å leve i et nært disippelfellesskap, da er det den rette personen å passe på. Vi har et ansvar til å si fra og hjelpe hverandre til å leve rett og til å unngå unødvendige uvaner.
Jeg fikk høre det fra en venn at det kanskje ikke var like interessant for en hel vennegjeng å høre om hva bestemoren min hadde sagt. Jeg syntes det var ekkelt å få det påpekt der og da, men jeg skjerpet meg i hva jeg snakket om. Jeg fikk også en kommentar fra en venn om å ikke stille opp i snekkerbukse på juleballet. Jeg ble paff og irritert over at hun kunne tro noe slikt om meg, men det fikk meg også til å skjønne at jeg gikk kanskje litt for mye i snekkerbukse.
Vær en venn som tør å si fra og la andre si fra til deg, så slipper vi å falle så høyt.
13:16 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (1) | Email this
19/07/2006
lenge siden..
Ja, nå er det jammen lenge siden jeg har blogget. Det skyldes hovedsaklig treeeeigt internett hjemme (de vil ikke bygge ut bredbånd der) og litt at jeg har prioritert ferieliv!
Forrige uka var jeg på Kristen fellesskaps sommerkonferase i Stokke. Det var utrolig bra! Undervisningen gjorde mest inntrykk på meg denne gangen. Jeg ble skikkelig utfordra på å leve et liv som behager Gud, for jeg er jo død for ham.
Wolfgang Simson, en herlig innleid taler, sammenlignet kristne med de som satt i flyene som krasjet twin towers. (Vær så snill og les videre forklaring). Når døde disse menneskene? Var det i det øyeblikket de traff tårnene? Eller like før? Eller etter? Nei, det var 20 år før da de lovet lydighet til treningsprogrammet!
Jeg har i min oppvekst vært lydig kristen, ulydig kristen, surrehue og til slutt, den 19. oktober 2003 bestemte jeg meg for å la Jesus igjen være sjef. Jeg gav opp mitt liv og døde der og da. I uken på Stokke ble jeg mer klar over konsekvensene av å være død. Livet er ikke lengre mitt, jeg kan ikke lengre bestemme selv hva jeg gjør med tiden min, kroppen min eller eiendommen min. For alt det tilhører Jesus.
Høres dette forferdelig ut? Da bør jeg tilføye at Jesus har latt meg få leve i Hans nærhet. DET vil jeg ikke bytte ut for noen ting. Da Jesus kom til jorden brakte han med seg et land, et rike. Det heter Guds rike, og vi kristne er innbyggere i dette riket. I dette riket har jeg en menignsfylt vei som er planlagt og tilrettelagt for meg. Det er himmel på jord å få lov å bo i dette riket!
21:24 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (1) | Email this
06/06/2006
Fortsett!!
Som nysgjerrig og interessert i naturens lover har historien om at Jesus og Peter gikk på vannet fascinert meg så lenge jeg kan huske. Spesielt det at Peter også gikk på vannet, ikke "bare" Jesus, skaperen av vannet og naturlovene. Her er et utdrag: (Matt 14.28-33)
Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn.»
Den replikken til Jesus er litt rar; Peter hadde faktisk gått ut av båten og gått bortover vannet. DET kaller jeg tro!! Men likevel sier Jesus til ham når han begynner å synke: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?». Er ikke det rart? Burde han ikke heller si noe sånt som: "Flott, Peter, du trodde og gikk på vannet sammen med meg!"
Det jeg tror Jesus mener er at Peter fikk erfare at vannet holdt under ham, men likevel begynte å tvile. Jeg opplever at Jesus gjennom denne historien bønnfaller oss om å fortsette å gå. Mange av oss har opplevd å bli bært overnaturlig gjennom en utfordring, Jesus ber deg om å fortsette å gå. Han vil fortsatt bære deg og jevne ut veien forran deg.
Og selv om Peter tviler og faller gjennom vannet er Jesus nådig og tar tak i ham og løfter ham opp igjen. Dette var et nok vitne for dem alle til å tilbe ham og erkjenne: «Du er i sannhet Guds Sønn.» La oss gjøre det. Jesus ER Guds sønn, han har makt til å gjøre under i våre liv, og han vil at vi skal stole på at han kommer til å fortsette med det.
14:18 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (4) | Email this
05/06/2006
Smil!
Utrolig hva et smil gjør med mennesker. De blir ca 43 ganger vakrere. Jeg har ei venninne som iblant spør meg om jeg syntes en ny genser/kjole eller annet plagg er fint på henne. Av og til spør hun med et smil: "Hva syntes du om denne på meg?" og er da 43 ganger vakrere enn de gangene hun ser nedtrykt ned på den vakre kjolen og spør:"Hva syntes du om denne på meg?".
Et smil er dessuten smittsomt. Derfor har jeg begynt å smile til mennesker jeg møter på min vei. Mange smiler tilbake, og jeg tror det kan redde dagen eller ihvertfall gi en oppmuntring til noen.
22:44 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
22/05/2006
Kroppen
Bibelen kaller oss kristi kropp.
Bibelen kaller kristne for en kropp der Jesus er hodet. Det er viktig at kroppsdelene samarbeider om oppgavene, og ikke minst ikke forlater kroppen. En del kristne mener det å være kristen er en privatsak, men hvordan tommelen forlate hånden og likevel fungere? En tommel som blir fysisk adskilt fra en kropp vil råtne.
Noen har desverre sykdommer som gjør at kroppsdeler ikke adlyder hodet. F.eks lam i beina, eller ukontrollerte bevegelser i armene... vi kaller det en sykdom, og det plager hele kroppen. På samme måte tror jeg det er med oss mennesker om vi ikke lar Jesus(hodet) bestemme. Da blir det mye tull, og menigheten (kroppen) fungerer ikke slik den skal.
Forskjellige deler.
Akkruat som kroppsdelene på en kropp har forskjellige oppgaver har vi forskjellige oppgaver i menigheten. DU er spesiell, Gud trenger deg. Han har en plan for hvordan DU skal fungere best mulig på kroppen. Dette er beste løsning både for deg og for kroppen. Heldigvis.
Nå kan det jo hende du er god til noe, men så ser du at andre er bedre enn deg... hva gjør du da? Lena delte beskrivende om en slik situasjon: Hun hadde blitt kalt til å lede lovsang... men hun så at det var to personer der fra før. Og hun følte at de var så mye flinkere og mer erfarne enn henne. Hun gikk likevel på Guds kall og ledet lovsangen sammen med de.. og så etterhvert at hun hadde områder innen lovsangen som hun var spesielt god på i forhold til de andre, og at de utfylte hverandre!
Sett pris på de andre kroppsdelene.
Bibelen oppfordrer oss til å ikke være misunnelige på de andre rundt oss fordi de har oppgaver du kunne tenkt deg, eller se ned på noen fordi de gjør noe du ser på som banalt, nei, ær hverandre. Skryt av hverandre. Oppmunter hverandre! Det er slik kroppen er ment til å fungere.
Litt mer om hodet.
Har du vært med på noe som var godt organisert? Jeg var f.eks på mission, en misjonskonferanse med ca 6000 ungdommer. Tenk deg det arbeidet det kunne vært for 20-30 stk å rydde opp alle stolene etter konferansen! Det de gjorde var å be alle ta sin stol og sette den samen med de andre i stabler på så og så mange stoler, be fire og fire bære stablene bort til veggen. Slik ble rommet ryddet for stoler på 5, FEM!, minutter!! Gud er sånn. Jesus gir enkle instruksjoner som fører til STORE forandringer fordi alle lytter og gjør sin lille del.
15:46 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
04/05/2006
Thomas tvileren.
Thomas var en modig mann. Det har jeg lært i dag. Har turde å fortelle de andre at han ikke trodde at Jesus var stått opp, selv om de nærmeste ti kompisene gjorde det.
Tør du å være ærlig med dine nærmeste om hvordan du egentlig har det? Om du føler Gud er nær eller fjern? Jeg tror det er kjempeviktig!
Et annet viktig poeng er at de andre ti disiplene ikke støtte Thomas fra seg selv om han ikke trodde at Jesus levde. De holdt fremdeles sammen og Thomas fikk møte Jesus og erfare selv at Jesus virkelig hadde stått opp. Det er så viktig å holde sammen og være inkluderende selv om en venn later til å ikke henge med i det som har skjedd.
Tusen takk for gode ord, Ingvild!
20:00 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
28/04/2006
Gud vil kommunisere med DEG.
Johannes 14.15-25
15.Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid:
17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke.
19 Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
22 Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?» 23 Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, som har sendt meg. 25 Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Jesus skal åpenbare seg for oss!!!
Å åpenbare:
1 vise fram, gjøre kjent el. synlig
2 gjøre kjent på overnaturlig vis
Jesus skal gjøre seg kjent for oss, og vise seg for oss.
Han skal lære oss om ALT og minne oss om ALT det Jesus gjorde på jorda!!!
Så ikke bare kan vi lese i bibelen hvordan Jesus var, men han vil gjennom DHÅ, i oss, vise oss direkte hvordan Jesus var, og gjøre oss kjent med ham.
Derfor tror jeg det er så utrolig viktig å be. Ikke bare for å få, men også rett og slett for å bli kjent med Jesus.
Tre viktige punkter i det å høre fra Gud:
-
Vær ærlig! Venner som bruker overfladiske, om enn store, ord til hverandre blir aldri gode venner. De blir ikke kjent med hverandre engang. Jeg opplevde selv for en tid tilbake en gang jeg ba med flott og store ord at Gud sa: “Alette, jeg vil ha æerlighet, ikke inderlighet.” Jeg svarte da: “Ok...Jesus, jeg er glad i deg...”. Det var langt fra de store ordene jeg hadde brukt først, men nå var de ærlige, og jeg mente de. Etterhvert fikk jeg lov å bli bedre kjent med Gud.
-
Spør direkte:
Jeg tror på en Gud som svarer på dine spørsmål, problemet er ofte at vi ikke spør. Jeg gikk en god stund og lurte på hvorfor jeg skulle studere fysikk. Til slutt en dag spurte jeg: “Gud, hvorfor skal jeg studere fysikk. Jeg vet at jeg skal det, men hvorfor?” Svaret kom raskt og klart ”Det skal være kristne i alle samfunnslag, og dessuten ønsker du å ære skaperverket mitt ved å forske på det.” Jeg kunne bare takke for svaret og ergre meg litt over hvorfor jeg ikke hadde spurt før.
Den tøffeste delen er for meg å stole på at det faktisk er fra Gud. Kanskje er det bare mine egne tanker. Det er ikke rart at vi får slike tanker, for djevelen ønsker ikke for alt i verden at vi skal være sensitive for Guds stemme! Det gir meg ihvertfall motivasjon til å følge Gud. Djevelen skal ikke få bestemme noe som helst!
For rundt ei uke siden kom mange tanker som hørtes ut som Gud. Jeg kan si det hørtes ut som, fordi jeg har hørt Guds stemme mange ganger og begynt å kjenne igjen stemmen hans. Likevel var jeg usikker. Jeg bestemte meg for å følge denne stemmen uansett hva som skjedde i ei uke framover. Og vet du hva? Den sa aldri at jeg verken skulle hoppe utfor noe stup eller gjøre noe annet dumt. Det kom spesielt til syne da en venn av meg trengte et råd. Vanligvis ville jeg svart “aner ikke, det må du finne ut av selv.” Men i denne situasjonen kjente jeg veldig ro med et av alternativene og rådet vennen min til det. Vi så begge kort tid etter at det var et kjempelurt valg. Utrolig, Gud!
Jesus snakker til oss mennesker på mange forskjellige måter. Ei venninne av meg klagde over at hun aldri hørte noe direkte fra Gud. Men det dukket svært ofte sangtekster opp i hodet hennes. Jeg tror Gud talte til henne noen ganger gjennom tekstene uten at hun visste at det var Gud. Dette syntes hun var irriterende, spesielt på møter da hun ikke fikk med seg hele talen pga dette. Ironisk?
Vi må passe oss så vi ikke stenger Gud ute. Vær åpen for at Gud kan snakke til deg på en måte du aldri har tenkt på før. Plassèrer vi Gud i en boks, kommer han garantert til å prøve å møte deg utenfor boksen for å vise deg sin storhet. Så kommer det ann på deg: ser du Gud utenfor boksen?
-
Takk!
I The message står det i Salme 100.4:
"Enter with the password: "Thank you!”
Make yourselves at home, talking praise.
Thank him. Worship him."
Kult passord, eller hva?
For ca to år siden satt jeg på en benk og ba sammen med ei venninne. Hun ba. Så utfordret hun meg til å takke Gud. Med min egen munn, med min egen stemme. Fra da av skjedde utrolig ting! Det ble mye mer naturlig å takke mennesker rundt meg! Jeg ble fylt med takknemlighet overalt og veldig ofte. Dette er Guds velsignelse fordi jeg takket ham først!
Filipperne 4.6: Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk!
13:47 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (6) | Email this
20/03/2006
Fristed
Så mange mennesker,
meninger,
følelser,
historier.
Kjente;
Hei!
Mest ukjente. Enda.
Travle, studerende, livlige, ikke mange triste.
De er ikke her.
De viser det ikke her.
Dette er ikke et gjemme-seg-bort-sted.
Men likevel et fristed.
Du vises, men trenger ikke prestere.
Høy faktor av mat og pensumbøker.
Kantina.
Lesesalen er annerledes.
Mennesker,
ansiktene er tankefulle,
alvorlige,
noen nesten dystre.
Her blir du sjelden sett.
Fristed.
Du kan sørge, tenke, filosofere ...
det ser bare ut som du studerer.
Hvis noen ser.
Mennesker trenger både å bli sett og tider de kan gjemme seg bort.
Jeg liker disse to fristedene. De er så forskjellige. Jeg trenger begge.
09:32 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
17/03/2006
Identitet
Identitet er det du svarer på spørsmåler "Hva er du? Eller hvem tilhører du?".
Jeg er kvinne, jeg er realist, jeg er norsk, jeg er nordlending og jeg er kristen. I tillegg er jeg en changemaker, student, miljøforkjemper osv, osv.. Dette var viktige og positive(syntes jeg) sider/egenskaper med meg. Men min identitet dannes jo også av negative sider. Det er slike sider jeg ikke har så veldig lyst å legge ut på nettet.
Kanskje du ser på deg selv som mislykket? Mange føler det. På mange mulige måter. Jeg tror nok de aller fleste føler seg mislykket iblant. Er dette en del av din identitet? Jeg tror ikke det. Ikke nødvendigvis. Jeg tror identitet er de sidene av deg selv som du ønsker å forbinde deg selv med. Jeg trenger ikke kalle meg nordlending hvis jeg ikke vil. Men jeg kan heller ikke kalle meg noe jeg ikke er. Du må liksom ta tak i noe av det du er, det du vil kjennes som.
Jeg tror det viktigste ved meg er at jeg er kristen. Jeg velger å la min identitet hvile på det. Bibelen snakker om dette også: når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd. (2.kor 3.16-18.)
Dette kaller jeg identitet! Min identitet er i Jesus! Jeg er kristen, jeg tilhører Jesus.
15:53 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
05/03/2006
Gratulerer tante!
I dag fyller tante Gulla 62 år! Gratulerer!!!
Hun er ubeseiret nordnorsk og latvisk (for det var ingen latviere som turde prøve seg) i rævkrok!
07:00 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
27/02/2006
studentliv
Å være student kan være hardt. Eksamenspress, lesekjør, lange dager og netter som må brukes til å skrive oppgave for å rekke rundt. Men det jeg tenkte å skrive om her er de fantastiske positive sidene med å være student(og i tillegg singel):
- Åpne en ny sjokolade på en onsdag
- Plutselig dra på overnattingstur
- Skippe en skoledag
- Skippe å komme hjem fra skolen
- Sove på sofaen...hele natta!
- Lage middag bare du liker.
Dette ble vel egentlig flytte-hjemmefra-goder, men det er sånn jeg føler studentlivet. Skriv en kommentar med flere student-goder!
21:09 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (1) | Email this
01/02/2006
Gud og kvarker
Inni hvert atom er det en kjerne. Den består av nøytroner og protoner. Hvert nøytron og proton består avtre kvarker hver. Kvarkene er bundet sammen med så sterke krefter at man i teorien tror at det ikke en mulig å skille dem.
Skaperen av universet, jorden, mennesker,katter, atomer og kvarker er Gud. Gud er tre. Faren, sønnen (Jesus) og den Hellige Ånd. De tre lever i et ubrytelig fellesskap. Gud har altså demonstrert sin treenighet og dets uadskillelighet opp til 100 ganger inni hvert atom!!!!
08:54 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (2) | Email this
30/01/2006
en drøm, en sannhet?
I helga drømte jeg noe rart: Jeg drømte at jeg lurte på et bibelvers og Elisabeth visste hvor det var, så hun slo det opp: "Invester dine krefter i dem som Gud substituerer sin sønn inn i." (Substituere betyr å bytte ut, det kan skje både bit for bit og i en jafs, ihvertfall i matematikken.) Og så drømte jeg at jeg ble forklart og forsto hva verset betydde: Kanskje ikke alt blir byttet ut med en gang, men forakt ikke Guds verk når Han bytter ut bit for bit.
21:31 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
18/01/2006
helbredet
Jeg vil fortelle om da Gud helbredet venninna mi under nyttårsfestivalen: Under kveldsmøtet 30.des var jeg oppe i kafèen og ordnet til, mens venninna mi June var nede og fungte møtet. Litt uti møtet kommer hun opp og jeg spør om det er noe galt. Ja, hun hadde hodepine. Jeg så på henne at hun hadde veldig vondt. Jeg la hendene på henne og ba Jesus helbrede henne. Jeg spurte hvordan vondt hun hadde og om det hjalp med massasje. Hun visste ikke om det hjalp, men vi kunne prøve. Vi satte oss frem mot kanten av galleriet så vi kunne få med oss møtet. Etter rundt 5-10 min måtte jeg gå og sjekke om pastavannet kokte, men jeg skulle komme igjen: "Det trenger du ikke, for det er borte nå," svarte June. Halleluuuja!!! Vi jublet og priste Gud for at han hadde helbredet henne! Fantastisk! Takk, Gud!
15:00 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
14/12/2005
desperat
Å kjenne en desperat lengsel hjelp er positivt for en kristen. Uten denne lengselen er det så alt for lett å ta problemene i egne hender.
Det jeg vil fram til: Om du kjenner deg motløs, nyttesløs og uten kontoll over eget liv, er det et glimrende utgangspunkt til å være nyttig for Gud. Gud ser ut til gjennom tidene å ha en iver etter å bruke "ubrukelige". Moses var dårlig til å snakke, likevel ble han satt til å lede hele Israelsfolket ut av Egypt. David var sett på som en alt for liten fyr til å kunne kjempe, likevel ble han satt til å kjempe mot Goliat. (Biblen er FULL av slike eksempler).
Gud sa en gang til Paulus: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Og Paulus fortsetter å skrive: Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk. (Kor 12.9-10)
16:18 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
13/12/2005
Åndens frukt
Jeg leste et skriftsted i går: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.
Det står i Galaterne 5.22-23
Min umiddelbare tanke var: æsj, for å leve i Ånden må man passe på at man behersker seg selv, er ydmyk, overbærende, alltid vennlig og glad osv... Men det kan da ikke være tilfelle. Jeg leste det en gang til og da spratt et ord ut av setningen: Åndens FRUKT er... det er ikke gjødselet vi må putte inn for å leve i Ånden, men å leve i Ånden gir disse FRUKTENE! De er ingenting vi skal konsentrere oss om å GJØRE, men resultater vi skal få se ved at vi FØRST lever i Ånden.
Å strebe i egen kraft etter å leve etter disse egenskapene blir som å stille uforberedt på eksamen og strebe etter å gjøre det bra. Alle vet at du FØRST må lese/studere, SÅ kan du se på resultatene om lesingen var god. Du streber ikke etter høye karakterer uten å lese for å kunne si at du har lest.
Samtidig er det som å studere også i livet i Ånden: en kan ikke alltid peke direkte på liv i Ånden til resultat. Man må se over tid. Eksamen kan være en ekstra god eller dårlig dag. Du kan ha flaks og få noe du har lest ekstra mye på, eller uflaks omvendt. Men dersom du ikke har fulgt pensum, men lest Harry Potter istedet, og merker at eksamen gikk rett i dass til tross for at du hadde lest MASSE (Harry Potter) bør du tenke over om forberedelsene var relevante.
Jeg tror det er slik bibelen ønsker vi skal se på fruktene våre. Det er en pekepinn på om vi lever fylt av Den Hellige Ånd, eller om vi fyller oss med andre ting.
15:41 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
24/11/2005
Ufortjent takk
La hjertet ditt fylles med takknemlighet...til Gud og tilmennesker rundt deg. Jeg ble utfordret til å begynne å takke Gud høyt for rundt et og et halvt år siden, og det har gjort noe med meg. Jeg har gradivis blitt fylt av takknemlighet, også til andre mennesker. Jeg merket det spesielt da en venninne kommenterte at jeg takket i denne situasjonen: Støyende elevflokk, jeg hevet stemmen for å få dem til å være stille, når de da ble stille sa jeg "takk" før jeg fortsatte.
Gud er jo slik mot oss: Han ber oss om noe, forventer at vi gjør det, og når vi gjør det velsigner han oss. Jeg tror det er en fin vane å praktisere dette selv om det ikke føles så naturlig til å begynne med.
Er du uenig eller har andre kommentarer/erfaringer vil jeg gjerne høre dem!!
11:15 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this
22/11/2005
En ekstra åndelig dimensjon
Jeg ser på åndelig liv som en ekstra dimensjon Gud har gitt oss å boltre oss i. La meg forklare dette på 3 måter:
Har du hørt/lært om imaginære tall? En kort beskrivelse er at det er tall som går utenfor den vanlige tallrekken vår (som vi kaller reelle tall), vi kan alstå ikke gi en fysisk beskrivelse på hva et imaginært tall er. Likevel kan vi regne med disse tallene og få ut reelle svar. Regningen blir faktisk ofte forenklet og noen ganger i det hele tatt mulig ved at vi tar i bruk imaginære tall. Verden og livet her blir enklere og av og til i det hele tatt mulig når vi regner med en åndelig verden.
For det samme prinsippet vil vi finne igjen i en enstra dimensjon. Vi har vanskelig for å forestille oss 4 romlige dimensjoner, så la oss først se på overgangen mellom 2 og 3. Golvet ditt er i to dimensjoner. Tenk deg at det levde vesener der. To-dimensjonale vesener. De vil oppfatte og kunne se alt som rører seg på golvet. Men med en gang du løfter forten og setter den ned et annet sted vil de være totalt forvirret. Det er fordi du har tatt i bruk en tredje dimensjon, løftet deg ut av 2D og gått inn igjen. Kan dette være metoder brukt av de i bibelen og ellers som har blitt rykket bort i ånden og plassert et nytt sted?
En 3. sammenlig er et tog. Toget er skapt til togskinnene. Disse er forenklet sett i en dimensjon. Er toget fritt? Det kan jo bare dra frem og tilbake. Tenk om toget protesterte på den bergensningen den hadde og krevde å bli satt fri. Hva da? Setter du toget på bare bakken så har den null dimensjoner å bevege seg i. Den har redusert bevegelsesmulighetene med en dimensjon fordi den ble tatt ut av der den var laget for å være.
Det samme gjelder oss mennesker. Kristne blir ofte utenfra sett på som ufri mennesker, men jeg ser på det som en frihet, en ny frihetsgrad. Vi er skapt til å leve åndelig liv sammen med Gud, så hvorfor bare bevege oss i tre dimensjoner fordi vi vil være "frie" når vi kan bevege oss i (ihvertfall) fire?!??
22:30 Posted in tanker og tro | Permalink | Comments (0) | Email this