Alette beskriver det hun tenker

I går, 23. november 2009, hadde LHC (Large Hadron Collider på CERN i Sveits/Frankrike) sine første kollisjoner! Dette er en stor begivenhet og nå begynner eventyret vi har ventet på i mange år. Du kan osgå følge med på hasthelargehadroncolliderdestroyedtheworldyet.com ;)

I forbindelse med et prosjekt på skolen har jeg laget en hjemmeside der jeg presenterer begynnelsen av mastergradsprosjektet mitt. Så om folk er interessert i hva jeg driver med i arbeidstiden er det bare å ta en titt: http://www.student.uib.no/~aaa014/

Jeg har prøvd å skrive for folk flest, ihvertfall i starten. Men vet jeg mot slutten spesielt har brukt ord og begreper som jeg ikke forklarer. Jeg beklager det. Det er bare å kommentere hva jeg bør skrive enklere om, så skal jeg se om jeg orker å ta fatt på det ;)

Jeg håper å etterhvert få laget en finere og bedre faglig hjemmeside, men det blir ikke med det første. Nederst på siden finner dere også en link til et prosjekt jeg gjorde i tyskland; bygging av en saltohoppende robot ;) Enjoy!

Heisann.

Nå er semesteret snart slutt her. Gleder meg, for jeg er ikke så veldig glad i semesterinnspurter. Har ihvertfall gjort ferdig et forsøk i dag. Et av resultatene er i form av ei webside som jeg stolt viser fram. (advarsel: på tysk) Øverste link.

Unserer Stolz des Semesters: (oberste Link)

Click here

En kvinne kan av og til være et kaotisk system . Hennes stakkars mann må veie inputtene nøye, men likevel kan det slå ut et helt annen vei enn planlagt...

Ein Mädschen kann ab und zu eine Chaotisches System sein. Ihre arme Mann muss sich mühsam überlegen was er sagen soll, trotzdem aber können die Ausschläge total anders werden...

Jeg er aktiv leser av forskning.no, og har stor tiltro til deres grundighet. Så da jeg nå kom over en feilformulert setning måtte jeg bare le litt og blogge om den:

"Tidligere ble en meter-mal oppbevart i Sèvres, men nå defineres meteren utfra hvor langt lyset går på ett sekund." 

(Hentet fra artikkelen: 3,3 millioner kroner kiloen ) 

Hvor langt går lyset på et sekund, sa du?

Valentinesday morgen møtte jeg spent opp på busstasjonen. Klokken var 08.30, et kvarter for tidlig. Da klokken var 09.10 var Alette på gråten. Ingen buss å se, og det verste: ingen medelever. Riktig dag? Ja. Tid? Ja. Sted? Ja. Har vi stilt klokka i natt? Nei. Kjenner jeg noen andre som skal være med på turen, så jeg kan ringe og høre? Nei. Jeg ba. 

En uke før hadde tidspunktet blitt flyttet, så halv ti begynte kjente fjes å dukke opp. Ti dro bussen av sted. Retning Sveits, nærmere bestemtverdens største fysikklaboratorium ved Geneve, CERN. Takk Gud!

Naturskjønne omgivelser, til venstre kikker vi bort på alpene, tror jeg... til høyre er Genevesjøen badet i soloppgang.  

 

Her blir EN magnet fraktet, sannsynligvis til en av flere sjakter der de blir firt ned med kran, og fraktet til riktig sted inni LHC med spesiallagde "tog".  

 

 

Jeg tenker på vitenskapen. Det ligger i navnet at de vet noe. Men hva vet de egentlig?

Jeg husker en artikkel jeg leste i et populærvitenskapelig blad for mange år siden om hvorfor det umulig kunne være liv på noen av de andre planetene i vårt eget solsystem. Merkur var for varm,  Pluto for kald, planeter uten vann og videre argumenter. (Det var i riktig gamle dager, da Pluto fremdeles var en planet :P ) Jeg husker jeg reagerte negativt på artikkelen, fordi jeg mente det da kunne være liv i andre former enn vi klarer å tenke oss. Kanskje de ikke trenger vann? (For jeg trodde faktisk på at det ikke var vann andre steder enn på jorden). 

Derfor fascinerer det meg at det nå er funnet tegn på vann på Mars. En planet som er så "nær" at jeg trodde vi visste om det var vann der eller ikke. (Jeg glemmer iblant at jeg fremdeles oppholder meg på jorda :P ) Det fascinerer meg at ting vi trodde var umulig plutselig får en mulighet. Og at ting vi trodde sto fast blir ristet på.

Det er viktig å være ydmyk mot sannheten og si: "denne teorien stemmer godt overens med målingene jeg har tatt av virkeligheten", men stadig huske at det kan hende virkeligheten er mer kompleks.. eller mindre kompleks? 

Derivering er håndtverk

integrering er kunst.

                 (ukjent for meg)

Jeg vil her beskrive forskjellen fra forskjellige vinkler:

Derivering er som å lage mat med oppskrift, man følger oppskriften og det går som regel bra.

Integrering er som å lage mat uten oppskrift. Enkle ting går utmerket, verre ting må en prøve seg fram med.. erfaring, luretriks og kreativitet er viktige faktorer. Etterpå er det lett å sjekke om det ble vellykket eller ikke.

Og hvilken glede når gjestene gomler i seg!

Derivering er som å rappelere. Skummelt og utfordrende i starten, men gøy og kjapt gjort etter litt trening.

Integrering er som å klatre. Hvor i all verden går neste steg?!? Trening gjør sterk, men ikke uovervinnelig.  Nytenknig er viktig.

Og hvilken glede når du når toppen!! 

Derivering er som å kode en tekst. Følg et mønster..ja bare gjør det.

Integrering er som å dekode en tekst. Hvilket mønster er brukt?!? Fantasi er viktig.

Og hvilken glede når du har løst den!!

Derivering er som å rote på rommet. Jeg trenger ikke tenke engang, og så er det plutselig rotete.

Integrering er som å rydde. Møysommelig. Tenke gjennom og vurdere flere systemer. Prøve litt, og rette opp. Begynne forfra igjen.

Og hvilken glede når rommet endelig er ryddet!!

Jeg fikk en pakke med magnetiske staver og metallkuler og utfyllende plastbrikker av Anette og Rasmus i fraflyttigngsgave. Tusen takk!! De har vært gode å ha når livet i byen uten venner har vært litt kjedelig:

Bord og stoler høres jo enkelt ut, men så begynte rare ting å skje. Føttene er jo magnetiske:

 etter en del tålmodighet og utprøvingfår jeg det endelig til:

La oss tenke oss at jorda er helt rund og vi legger et tau rundt ekvator.

Tauet rekker akkurat rundt.

Så klipper vi det av og skjøter på èn meter.

Så betalter vi en haug kinesere til å holde tauet jevnhøyt opp rundt hele jorda. Får alle fingrene mellom, tror du? Hvor langt opp kan de holde tauet?

Jo det skal jeg si deg: de kan alle sammen holde tauet nesten 16 cm over bakken!!

For de som vil ha beviset: