Alette beskriver det hun tenker

Jeg leste et skriftsted i går: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Det står i Galaterne 5.22-23

Min umiddelbare tanke var: æsj, for å leve i Ånden må man passe på at man behersker seg selv, er ydmyk, overbærende, alltid vennlig og glad osv... Men det kan da ikke være tilfelle. Jeg leste det en gang til og da spratt et ord ut av setningen: Åndens FRUKT er... det er ikke gjødselet vi må putte inn for å leve i Ånden, men å leve i Ånden gir disse FRUKTENE! De er ingenting vi skal konsentrere oss om å GJØRE, men resultater vi skal få se ved at vi FØRST lever i Ånden.

Å strebe i egen kraft etter å leve etter disse egenskapene blir som å stille uforberedt på eksamen og strebe etter å gjøre det bra. Alle vet at du FØRST må lese/studere, SÅ kan du se på resultatene om lesingen var god. Du streber ikke etter høye karakterer uten å lese for å kunne si at du har lest.

Samtidig er det som å studere også i livet i Ånden: en kan ikke alltid peke direkte på liv i Ånden til resultat. Man må se over tid. Eksamen kan være en ekstra god eller dårlig dag. Du kan ha flaks og få noe du har lest ekstra mye på, eller uflaks omvendt. Men dersom du ikke har fulgt pensum, men lest Harry Potter istedet, og merker at eksamen gikk rett i dass til tross for at du hadde lest MASSE (Harry Potter) bør du tenke over om forberedelsene var relevante.

Jeg tror det er slik bibelen ønsker vi skal se på fruktene våre. Det er en pekepinn på om vi lever fylt av Den Hellige Ånd, eller om vi fyller oss med andre ting.