Alette beskriver det hun tenker

I går, 23. november 2009, hadde LHC (Large Hadron Collider på CERN i Sveits/Frankrike) sine første kollisjoner! Dette er en stor begivenhet og nå begynner eventyret vi har ventet på i mange år. Du kan osgå følge med på hasthelargehadroncolliderdestroyedtheworldyet.com ;)

Jeg inviterer mine lesere til å skrive under på denne aksjonen: aksjonlivshjelp.no

En undersøkelse i Oregon har vist at mange av dem som ønsker at noen skal drepe dem, ønsker det av grunner som enshomhet og redd for å være til bry. Jeg mener det er uetisk å åpne for barnhjertighetsdrap (aktiv dødshjelp) når mange vil føle det som en plikt eller tvang for å ikke belaste samfunnet økonomisk eller på andre måter. Det er også direkte vondt at staten skal gi lov til å drepe en som føler seg ensom istedet for å hjelpe personen.

Målet er 20000 underskrifter før valget på mandag. Vi er oppe i nesten 8000 nå. Les mer på nettsiden, skriv under, og spre det til dine venner og uvenner.

En tenåring ser fryktelig stresset ut og løper mot bussen idet den kjører ut så han ikke rekker det. "Typisk, nå når jeg hadde det så travelt," sier han.

Du våkner en morgen og ser ut vinduet. Det regner. "Typisk!" sier du. For dette var den dagen du skulle gå en tur. Eller treffe noen venner i parken. Eler bare hadde lyst på en alt-er-perfekt-dag.

Du mister hva som helst ned på golvet og sier "typisk".

Jeg spør: hva med alle de andre gangene du ikke mister noe ned? Det skjer oftere enn at du faktisk mister noe ned. Det er vel heller det som er typisk. Typisk er, ifølge bokmålsordboka, "som er karakteristisk for en viss type".

Jeg tror det handler om fokus. Det er lett å legge merke til alle gangene det går dårlig, og si "tyyypisk, altså!!" og ikke nevne de gangene du rekker bussen. Flytt fokus, folkens! Typisk deg å si typisk for ting som ikke er det. Men det trenger ikke fortsette å være det ;)

I forbindelse med et prosjekt på skolen har jeg laget en hjemmeside der jeg presenterer begynnelsen av mastergradsprosjektet mitt. Så om folk er interessert i hva jeg driver med i arbeidstiden er det bare å ta en titt: http://www.student.uib.no/~aaa014/

Jeg har prøvd å skrive for folk flest, ihvertfall i starten. Men vet jeg mot slutten spesielt har brukt ord og begreper som jeg ikke forklarer. Jeg beklager det. Det er bare å kommentere hva jeg bør skrive enklere om, så skal jeg se om jeg orker å ta fatt på det ;)

Jeg håper å etterhvert få laget en finere og bedre faglig hjemmeside, men det blir ikke med det første. Nederst på siden finner dere også en link til et prosjekt jeg gjorde i tyskland; bygging av en saltohoppende robot ;) Enjoy!

Fant en liste over de viktigste* julegavene i tyve år:

2007: GPS

2006: Lydbok

2005: Pokersett

2004: Flat-TV

2003: Lue

2002: Kokebok

2001: Verktøy

2000: DVD-spiller

1999: Bøker

1998: Dataspill

1997: Elektroniske dyr (Tamagotchi)

1996: Internettpakke

1995: CD-plate

1994: Mobiltelefon

1993: Parfyme

1992: TV-spill

1991: CD-spiller

1990: Wok

1989: Videokamera

1988: Bakemaskin

Kilde: Handels Utredninginstitut 

Denne gangen var det vann. Og jeg visste det. Jeg sto nemlig frivillig og fylte vannflaska mi med vann på skolen. Den er akkurat for stor til å stå helt oppreist under kranen, så jeg må holde den på skrå med den konsekvens av at en liten stråle renner utenfor.

Jeg er visst glad i å utforske ting, og utforsket ved dette tilfellet hvor stor vannstrålen ble av at jeg åpnet og lukket krana. Passet pent på å holde det trygt innenfor vaskens radius. Jeg funlgte spent med da vannet nådde opp til full flaske. Skulle skru av akkurat like før, men var for sen. Vannet steg helt opp til åpningen. Da det ikke var plass til mer vann i flaska ble den lille ekstra-spruten supplimert med RESTEN av vannspruten. Det skulle ut det samme lille hullet. Mye vann ut lite hull = stor sprut = Alette våt.

I går gikk jeg fra skolen til bussen. Det er mange trær på den ruta jeg pleier å gå. De er store og høye og jeg tenker ikke noe særlig på dem. Med ett kjente jeg noe falt ned på hodet mitt. Jeg regnet med det var en stor regndråpe, falt ned fra et tre. Jeg tok meg i håret for å tørke den bort. Bløt substans. "Ånei, fugleskit," tenkte jeg. Orange? Jepp; et smasha rognebær!

I Johanes 15 står det: "Og dette er mitt bud: "Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner." (vers 12-13)

Oi. Vi vet at Jesus gjorde det. Men her kommer en oppfordring til oss. Jeg har mange ganger i tankene prøvd å sette meg inn i livsfarlige situasjoner. Er jeg villig til å ofre livet mitt for den eller den. Men jeg har sjelden, ja faktisk aldri fått muligheten til å prøve. Til å vise at jeg elsker en venn så høyt.

Men så har det kommet en snikende (god) tanke, at dette bibelverset henger sammen med det som står i romerne 12: " Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv." (vers 10)

Å sette de andre høyere enn meg selv er noe jeg får mulighet til hver dag. Gjelder det deg også? Griper du mulighetene?

Jeg tror at vi via romerne 12 kan legge ned våre egne liv. Ja, gi dem til våre venner, våre elskede søsken. Da blir også Johannes 15 oppfylt. La Guds kjærlighet virke slik gjennom deg. I dag.  

Jeg ser utover havet.

Det minner meg om Gud:

Dypt. Veldig. Vakkert.  

Vi kan speile oss i vannet.

Vi kan speile oss i Ham

og bli forandret

lik Ham. 

Noen ganger drar vi hverandre til Gud.

Andre ganger dytter vi hverandre til ham.

    - begge deler gjør at vi kommer nærmere Ham.

Det føles godt å bli dradd med. Og det er viktig at vi drar hverandre i riktig retning. Mot Gud.  Å bli dyttet kan være en vond opplevelse, men om det er gjort i kjærlighet, for ditt eget beste, ja til det beste for ditt forhold til Gud, så vil ihvertfall jeg ikke gå glipp av det. Vi får høre ting vi ikke liker å høre, men trenger å høre.

Det er vidunderlig å leve tett i søskenskap med hverandre. Vi blir dradd med, og vi blir dyttet, det føles godt og det svir. Det gir selvtillitt og det gir styrke og avhengighet til Gud. Når alt er gjort i kjærlighet, blir det til oppbyggelse. La oss leve slik. Kjære søsken, la oss leve slik.